EU-direktivene RoHS og WEEE
Den 1.7.2006 vil direktivene RoHS og WEEE trå i kraft, noe som medfører store endringer i elektronikkens produksjonsverden. Her finner du informasjon som letter starten på en "blyfri produksjon".
Miljøtanken hos Phoenix Contact

Hva skjuler seg egentlig bak WEEE und RoHS?
WEEE (EU-direktiv 2002/96/EF):
Waste from Electrical and Electronic Equipment er et direktiv som regulerer returordningen og resirkuleringen av avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr => Direktiv for resirkulering av avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr
RoHS (EU-direktiv 2002/95/EF):
Restriction of the use of certain Hazardous Substances er et direktiv som begrenser bruk av bestemte, farlige stoffer i elektronisk og elektrisk utstyr. Denne inneholder konkrete forbud eller grenseverdier for bestemte substanser som utgjør en fare for mennesker og miljøet => Direktiv med forbud mot farlige stoffer
Siden 13. februar 2003 har begge direktiver vært bindende EU-lov, og alle medlemsstatene plikter å omvandle dem til nasjonale lover.

Viktige paragrafer og unntak:
Artikkel 4 / unngåelse
Medlemslandene sikrer dermed at nytt elektronisk og elektrisk utstyr som settes i omløp fra 1. juli 2006 ikke inneholder bly, kvikksølv, kadmium, hexavalent krom eller polybromert bifenyl (PBB) og/eller polybromert difenyleter (PBDE). Etter dagens tekniske standard er det på noen områder ikke mulig å oppnå produkter som er hundre prosent frie for skadelige stoffer. Og fordi sikkerhetsrelevante anlegg ikke kan settes ut av drift, blir unntak fremdeles akseptert.

Unntak
- Bly i glass av katodestrålerør, elektr. komponenter, lysstoffrør
- Bly som legeringselement i stål < 0,35 vektprosent, i aluminium < 0,4 vektprosent, i kobberlegeringer < 4 vektprosent bly i loddemidler med høyt smeltepunkt (dvs. i Sn-bly > 85 % bly)
- Bly i loddemidler for servere, lagringssystemer og storage array-systemer (til 2010)
- Bly i loddemidler for nettinfrastrukturutstyr innen telekommunikasjon
- Bly i keramiske elektronikkomponenter (f.eks. piezoelektroniske komponenter)
Målet med disse unntakene er ikke å sikre kontinuiteten av bestemte teknologier og bransjer, men å redusere den potensielle risikoen som alle omstillinger medfører ettersom velprøvde metoder må erstattes av nye teknologier som man ikke har så lang erfaring med. I denne forbindelse er artikkel 5 spesielt viktig.

Artikkel 5 / tilpasning til vitenskapelige og tekniske fremskritt
1a) Om nødvendig, fastsetting av maksimale konsentrasjonsverdier opp til toleransegrensene for de stoffene som står angitt i artikkel 4, ledd 1, for bestemte materialer og/eller komponenter i elektrisk og elektronisk utstyr.
1b) Unntak fra bestemmelsene i artikkel 4, ledd 1, for materialer i elektrisk og elektronisk utstyr dersom andre materialer/stoffer:
- ikke er praktikable i teknisk eller vitenskapelig henseende,
- er miljø- eller helseskadelige
- eller setter forbrukernes sikkerhet i fare
1c) Kontroll av hver unntaksregel i vedlegget minimum hvert fjerde år.

De enkelte EU-medlemslandene er selv ansvarlige for å omvandle direktivet til nasjonal lov. Datoen som står angitt i RoHS, nemlig den 1.7.2006, er bindende for alle statene det gjelder. Utformingen, den rettslige forankringen og forvaltningen i denne sammenheng overlates til de enkelte statene, men direktivet skal alltid inneholde følgende reguleringer og definisjoner:

Utstyrsklassene det gjelder for
- Større husholdningsapparater
- Mindre husholdningsapparater
- Apparater på området informasjon og telekommunikasjon
- Apparater for underholdningselektronikk
- Belysningselementer
- Elektrisk og elektronisk verktøy (unntak: stort, stasjonært, industrielt verktøy)
- Leketøy samt sports- og fritidsutstyr
- Medisinsk utstyr (unntak: implanterte og infiserte produkter)
- Overvåknings- og kontrollinstrumenter
- Automatiske utgangsenheter

Produsent i lovforstand:
Produsent i lovforstand er enhver som, uavhengig av salgsmetode, ervervsmessig:
- Produserer elektrisk og elektronisk utstyr under sitt varemerke og som setter dette i omløp første gang innenfor lovens gyldighetsområde
- Selger utstyr fra andre tilbydere videre under sitt varemerke innenfor lovens gyldighetsområde (videreselger er ikke produsent dersom produsentens varemerke iht. nr. 1 står angitt på utstyret) eller
- innfører elektrisk og elektronisk utstyr første gang innenfor lovens gyldighetsområde eller utfører slikt utstyr til et annet medlemsland i Den europeiske union og gir det direkte videre til en bruker
Ettersom det for ovennevnte produktgrupper teknisk sett ikke er mulig å oppnå en skadestoffrihet på 100 %, diskuteres for tiden tillatte maksimalgrenser for entydig definerte enheter:
Grenseverdier og homogene materialer:
TAC (= Technical Adaption Committee) i EU-kommisjonen diskuterer for tiden følgende grenseverdier og begrepet homogent materiale:
Grenseverdier:
- 0,1 vektprosent bly, kvikksølv, hexavalent krom, polybromert bifenyl (PBB), polybromert difenyleter (PBDE)
- 0,01 vektprosent kadmium
Homogent materiale:
Begrepet "homogent materiale" er å forstå som "Uniform Composition Throughout", dvs. tilnærmet "gjennomgående ensartet sammensetning".
Med "mekanisk ytterligere delbar" mener forslaget at materialene i prinsippet kan tas fra hverandre ved at de for eksempel kan skrus ut, skjæres, knekkes, grovslipes eller smergles.

Enkelte EU-medlemsland krever også at det blir utarbeidet en manual som beskriver grenseverdier og forholdet disse har til produktet eller deler av produktet.

Eksempler på "homogent materiale" iht. TAC-utkast
Et kunststoffhus er et "homogent materiale" dersom det består av bare en eneste kunststofftype som ikke er belagt og det verken innvendig eller utvendig (tilføyd) inneholder andre materialer. I dette tilfellet ville Pb-grenseverdien 0,1% i RoHS finne anvendelse for huset.
En elektrisk kabel som inneholder tråder dekket av kunststoff, er et eksempel på et "ikke homogent materiale" ettersom begge materialene kan skilles mekanisk fra hverandre. I dette tilfellet finner grenseverdiene i RoHS anvendelse for hver av komponentene.
En halvlederkomponent inneholder mange forskjellige homogene materialer som for eksempel kunststoff for huset, tinnbelegg på innkapslingsbraketten, legeringer og gulltråder.
Med ElektroG
Deutschland, loven om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr, forkortet ElektroG, har Tyskland foretatt omvandlingen til nasjonal lov. ElektroG forener innholdet i WEEE og RoHS og beskriver utover dette hvordan elektrisk og elektronisk utstyr settes i omløp, returordning og miljøvennlig fjerning av disse. Loven trådte i kraft i mars 2005 og må omsettes i respektive organisasjons- og funksjonsstrukturer.
Informasjon om ElektroG finner du på hjemmesidene til det tyske departementet for miljø, naturvern og nukleærsikkerhet - Bundesministerium für Umwelt, Naturschutz und Nuklearsicherheit:


